Spania

Spain 3

For noen uker siden fikk jeg muligheten til reise til Galicia for en 72-timers gastronomisk ekspresstur. Selv om det kan høres merkelig ut, så hadde jeg aldri besøkt denne herlige regionen før. Det er helt sikkert at etter den intense helgen kunne jeg tenke meg å dra tilbake flere ganger når jeg har bedre tid. Hvordan kunne jeg ikke ville dra til et sted hvor man kan spise sjømat for mindre enn 25 euro per person, inkludert vin og dessert? Jeg kan garantere deg at du i alle fall ikke kommer til å finne et slikt tilbud i Barcelona.

Spain 4 Spain 5

Jeg bestilte flyvning, hotell og leiebil gjennom Expedia.es, der jeg lett fikk oversikt over reiseruten min og annen viktig informasjon. Når du har tenkt deg ut på reise neste gang, anbefaler jeg at du bestiller alt det viktigste via deres nettside, for da kommer du til å ha alt organisert på samme sted og kan referere til dette enten i mobilappen eller på kontosiden på nett. Du får varsel ved endringer i flyvningen, hotellreservasjonen eller bestillingen av leiebil, i tillegg til påminnelser. Du har også tilgang til telefonnummeret deres, noe som viste seg å være en fordel for meg da jeg skulle levere tilbake leiebilen. Jeg fikk påminnelse om tid og sted for avlevering samt hvordan det ville foregå. Så surrete som jeg er, glemte jeg til og med avleveringstidspunktet, men i løpet av noen sekunder kunne jeg enkelt ringe rett til utleiebyrået og be om bekreftelse for returtidspunktet uten problemer.

Jeg måtte legge opp en rute for å kunne spise på de best rangerte stedene i La Coruña, Santiago de Compostela og Finisterre – neste gang kommer jeg til å besøke Pontevedra, Lugo og Orense, siden det var umulig å skvise inn så mange steder på så få dager. Jeg snakket med flere venner og kjente om hvor de ville foreslå at jeg spiste mens jeg oppholdt meg i Galicia. Min gode venn Juan Carlos, fra bloggen Gastronomía en Verso, sendte meg en e-post med mange deilige restauranter i Coruña og omegn. Pam, fra bloggen Uno de Dos, anbefalte et par til, og deretter satte venner av venner, lokalkjente m.m. prikken over i-en.

Første stopp: Coruña

Vi overnattet på Hotel Meliá María Pita, en klassiker som ble restaurert for noen år siden. Her får du den beste utsikten i Coruña, nydelig frokost og digre rom og bad. Jeg anbefaler det helt uten å nøle.

Du må prøve La Pulpería de Melide – jeg tror neppe jeg kommer til å smake blekksprut servert på den måten noe annet sted. Jeg torde faktisk ikke spise blekksprut andre steder i Galicia, bare så jeg kunne beholde smaken av Melides versjon friskt i minnet. Gorka Rodríguez, kokken på stedet, fikk prisen for Årets kokk på Fórum Gastronómico Coruña 2015, noe som ikke er det minste overraskende. Foruten blekkspruten må du også prøve deres galiciske storfekjøtt, samt den himmelske ostekaken de serverer til dessert.

Spain 6 Spain 7 Spain 8

23 km fra Coruña ligger byen Betanzos, som er kjent for sine mange restauranter og for å servere den beste spanske omeletten, kjent verden over. Vi dro til La Casilla og selv om omeletten deres er ment å være best, innrømmer jeg at jeg heller ønsket å smake på den fra Casa Miranda, som ifølge Juan Carlos er uendelig mye bedre, noe jeg tror på :-). Det må sies at på La Casilla ble vi helt stumme da vi spiste den galiciske steken deres – du må prøve denne selv etter at du har spist en åtteeggsomelett.

spain 9

På gatevandring i Coruña:

Churrería Bonilla a la Vista (den i calle de la Galera er den mest autentiske) – i denne “churreríaen» lager de den type chips som er så populær for tiden, den som serveres i små bøtter og som smaker så godt.

Et annet sted du ikke må gå glipp av hvis du drar til Coruña er Bodega Priorato i Rúa Franja 16. Som navnet tilsier har de en Priorato-vin de serverer i porrón en tradisjonell spansk karaffel i krystall med en håndfull peanøtter. Gulvet har en egen sjarm i og med at det er dekket av så mange peanøttskall at det virker som om det har tatt mange år for det å se slik ut. Utseendet får deg også til å tenke at dette stedet har sett tusenvis av par som ønsker å bryte isen på et avslappet sted mens de drikker god vin og prater om de små gledene i livet.

Vi spiste middag i restauranten A Mundiña, som mange forståelig nok hadde foreslått for oss. Jeg anbefaler kamskjellene, hummeren kalt lubrigante på galicisk og deres caldeirada de peixe – hovedretten deres av San Martiño, knurr, pintobønner m.m, en riktig tradisjonell rett, slik som sjømennene i Costa da Morte pleide å tilberede dem hjemme.

Kl. 05.00 neste morgen: en tur til la Lonja, fiskemarkedet i Coruña

Et av de mest magiske øyeblikkene i livet mitt. Tre timer før solen stod opp, morgenen etter den enorme middagen, kalde og søvnige og litt i bakrus, dro vi til fiskemarkedet i Coruña for å oppleve det travle livet der. Stedet er ikke åpent for publikum – du må ha spesialtillatelse for å gå dit, noe som gjorde det hele enda mer spennende.

spain boots

s6

Det er vanskelig å beskrive hva jeg følte da jeg så alle de som kjøpte fisk. Stemningen var hektisk på grunn av presset, men samtidig trivelig blant de som arbeidet der. Her stod latteren løst og klemmene kom på rekke og rad. Som Montse, en av fiskerne jeg hadde gleden av å prate med, sa: «dette er som en førskole for voksne».

s7

Hvis du har tid, burde du stikke innom landsbyen Carral, berømt for brødet sitt, men faktisk er brødet over hele Galicia fantastisk. Sett av litt tid til å besøke de ulike bakeriene i Carral.

Finisterre

Samme dag dro vi til Finisterre, kalt Fisterra på galicisk og kjent som verdens ende. Vi hadde bare tid til å spise på Tira do Cordel, som hadde den beste havabboren jeg noen gang har smakt, og hvor vi fikk med oss solnedgangen fra toppen av åsen.

s1 s2 s3

Santiago de Compostela

Det har en nydelig hage der du kan sole deg, meditere, gjøre yoga og trene, samt et spa med basseng, badstu, dampbad og treningssenter.

Frokost på Café de Altamira, en hotellrestaurant utsmykket på originalt vis der den etterligner en vinbar med både modernistisk og retrodesign, uten å gå helt vekk fra de galisiske røttene som ligger i stein og treverk.

s4 s5

Måltid i Santiago

Det skulle nesten vært påbudt å besøke restauranten Abastos 2.0, der jeg hadde en av de beste matopplevelsene på flere år. Jeg dro sammen med en venn som to uker tidligere hadde besøkt Celler de Can Roca, verdens beste restaurant, og han fortalte meg at middagen var nesten like god på Abastos 2.0.

Det beste vi opplevde i løpet av den gastronomiske helgen vår var restauranten Casa Marcelo. Marta, en venninne av meg, beskrev det best da hun besøkte stedet et par dager etter oss: «Hjelpe meg, jeg er i ferd med å begynne å gråte. Maten er så god at jeg har lyst til å gi servitøren en klem”. Vi følte det på samme måte. Vi holdt nesten på å ikke gå innom, ettersom vi egentlig hadde nådd bristepunktet. Heldigvis har jeg en bunnløs mage, slik at jeg endte opp med å spise noe av det beste jeg noen gang har smakt. Jeg vet ikke om det var på grunn av alle følelsene jeg hadde etter besøket på fiskemarkedet, reisen til Finisterra, middagen på Abastos 2.0, vandringen gjennom Santiago eller messen vi fikk med oss i katedralen der vi så røkelsesbegeret Botafumeiro.

Casa Marcelo hadde en «gjenfødsel» i 2012, etter en 13 år lang revolusjon av det galiciske kjøkken med en smaksmeny og det eneste stedet man kunne spise middag på et sted der man kunne se rett inn på kjøkkenet. Siden den gang har menyen gått av med døden – jeg tuller ikke: den ligger gravlagt i hagen utenfor restauranten, noe du kan se på bildet – og stedet begynte å servere retter etter et nytt konsept: en taverna som tilbyr galiciske og japanske småretter. Jeg anbefaler på det sterkeste østersene og kamskjellene deres, de forskjellige dim sum og shao mai-kyllingen de serverer, retten som fikk meg til å dø langsomt: purre og potet med eggeplomme og iberisk bacon, artisjokkhjertene som fikk meg til å gjenoppstå for så å dø på nytt, tartarbiffen som var litt i det røffeste laget for min del, men allikevel utsøkt, tunfisktemaki og chimichurri av biff. Jeg forsikrer deg om at den eneste grunnen til at jeg ikke smakte på alt det andre var at jeg ikke hadde mer plass. Til dessert må du spørre etter deres hjemmelagde cremosito-ost av råmelk med kvede, sjokolade, mandarinsorbet og Pedro Ximénez-sherry. Jeg sier bare én ting: Jeg vil tilbake til Galicia bare for å spise på Casa Marcelo igjen.

 

Post By – La Cocina de Carolina @Carolina_ferrer_

1
0

0 Kommentarer

Legg til en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*