Reisetips fra brødrene Ertzgaard (del 1)

Lurer du på hvordan du skal ta perfekte reisefotografier? Eller hvilken reiselitteratur som virkelig er verdt tiden? Geir og Ståle Ertzgaard, som står bak den populære reisenettsiden Verden og Vestkysten, har tips om så mangt – og deler heldigvis villig vekk. I del 1 finner du generelle tips, samt et og annet om brødrenes egne erfaringer på reisefot. I del 2 gir de sine anbefalinger til steder en bare besøke. God lesning!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor mange land og kontinenter har dere besøkt?

Vi har vel mistet tellingen, men tilsammen nærmer det seg vel rundt 70 for begge to. Naturlig nok er de fleste landene i Europa, men det har blitt et fint antall bade i Afrika og Asia, og for Ståle en sveip eller to innom USA og Cuba.

Hvor kom reiselidenskapen fra?

Noen ting får man inn med morsmelken og en god porsjon valg foreldre gjør.

I Verdal hvor vi kommer fra ligger det en øy ute i Trondheimsfjorden som heter Ytterøya. Den virket utilnærmelig og fjern, og jeg (Geir) drømte alltid om å reise dit. Det ble det aldri noe av og jeg har fremdeles ikke vært der. Men det var den første forestillingen om fjerne steder som sitter helt klart i minnet. En interesse for atlas og kart, sterkt knyttet til spennende bøker av blant annet Jules Verne, stagget ikke akkurat nysgjerrigheten for det eksotiske. Det hjalp heller ikke at foreldrene tok oss med til Kenya på 70-tallet i tre år. Derfra og ut har verden vært vår østers (The world’s an oyster).

Hva er det beste ved å legge ut på reise?

Mange trekker fram planleggingen, men for meg er det dét å ikke vite hva som venter – uansett hvor godt jeg tror jeg har forberedt meg. Å legge vekke alt og ikke vite hva som venter rundt nærmeste sving. Det er en følelse som ikke er så lett å beskrive, men som kanskje kan forklares med en følelse fra Aba i Nigeria. Jeg hadde vært sammen med andre i et styrt program i et par uker, og for første gang kunne jeg forlate folk som skulle passe på, og bare begi meg ut i en by og gater som var helt fremmede for meg på et sted ingen jeg kjenner eller vet om hadde noen forestillinger om. Kriblingen i kroppen og den totale frihetsfølelsen – om enn bare i korte øyeblikk – er det første jeg tenker på.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva pakkes først ned i kofferten? 

Minnekort, batteri og lader og objektiver. Jeg har reist fra batterilader på tur til Etiopia hvor de ikke selger sånt til de merkene jeg bruker og gått tom for saft til kamera halvveis i turen. Jeg har også vært på safari i Kenya med telezoomen liggende igjen hjemme – ikke ideelt når du vil ha blinkskudd av dyr i det fjerne tett på. Det skal sies at det å fotografere med en 105mm makro på safari gir en helt annen type bilder enn det du ellers får. Sånn sett gav deg meg veldig spennende bilder jeg ikke ville tatt ellers.

Ellers har jeg skjønt at pakkelister og pakkekunnskap stort sett er noe stort tøys, og at mange av de som lager disse gjør det fordi de prøver å leve av sin reiselyst. For femten år siden var det et poeng å passe på å ha med seg det man trengte, men nå fins det jo en 7-Eleven bak hver busk uansett hvor i verden du beveger deg. Alt du matte trenge finner du lokalt – med unntak av batterier til obskure kameramerker…

Jeg har en regel: Borte ei uke, pakk for tre dager, borte en måned, pakk for ei uke. Og da er det innertøyet det handler om. Du rekker alltid å vaske klær, alt annet du måtte trenger kan du kjøpe underveis. Det hjelper den lokale økonomien også, og poenget med å reise er vel ikke å ta med seg hele hjemmet sitt i det fjerne.

Favorittmatopplevelse utenlands?

Mat er halve morroa, og det er ikke alltid at det er at den er god som gjør den spennende. Du har ikke spist i Asia før du har spist ristete edderkopper i Kambodsja, det smaker som solsikkefrø, men kanskje litt saftigere. Men ellers er det ingen ting som slår noe så prosaisk som nuddelshapper i Hong Kong. Spesielt Ramen-supper på japanske kjedekafeer. Jeg kan drømme om det et helt år på forhånd, og er det første jeg oppsøker når jeg kommer til en by hvor de har sånt. Jeg har klart å lage min personlige vri på det med Mr. Lee og teriyakiwok-saus, men det kan aldri måle seg med originalen.

Skal jeg likevel velge et kjøkken er det malaysisk som er favoritten. Det å sitte ved et rundt bord i fjellheimen i Sabah på Borneo, dreie bordet og plukke opp en finkrydret delikatesse mens gresshoppene spiller i ute i mørket utenfor, mens folk rundt deg er hyggelige og nyter selskapet, er matglede på sitt aller beste.

Reiselitteratur å anbefale?

Reiselitteratur er den beste formen for litteratur, men det må være forfattere som også skriver om sine reiser, og ikke globetråkkere som kan å reise men ikke å skrive men likevel gjør det. Jeg er litt old school når det gjelder reiselitteratur, og mener at folk ikke kjenner sjangeren før de har lest Graham Greene i Guinea (Journey without Maps), V.S. Naipaul i India (flere bøker) eller min personlige favoritt Paul Theroux der han padler seg over stillehavet i Happy Isles of Oceania. Men den som slår alle er en  for norske lesere helt ukjent forfatter ved navn Gavin Young som reiste jorden rundt på havet hvor spesielt Slow Boats to China inneholder alt en kan ønske seg av det en reisebok bør inneholde. Måten han skriver på er strålende litteratur i seg selv, i tillegg er hans interesse for mennesker og evnen til å beskrive de møtene han har underveis på alskens skip så gode at de slår beina under alle navlebeskuende og selvopptatte monologer som det fins så alt for mye av der ute både innen reisesjangeren og på reiseblogger.

Tips til å ta gode feriebilder?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å fotografere på tur er ikke annerledes enn å fotografere ellers. Kjenner du komposisjonsreglene og kamerateknikken er det bare blikket ditt som avgjør hvor gode bildene dine blir. Men: Den beste måten å ta gode bilder på er å være bevisst på når du fotograferer. Å ta bilder når alt er nytt og spennende er smart. Men det er like lurt å så la kameraet ligge og la stedet du besøker synke inn og gjøre sitt inntrykk på deg  slik det er. Så kan du heller ta fram kameraet igjen når stedet har kommet innpå deg og du vet mer hva som er interessant og hva som ikke er det.

Og et tips til: Tærne dine er ikke veldig interessante.

Beste reisetips?

To sitater; det ene hentet fra dataverdenen og Steve Jobs: Stay Hungry, stay foolish. Det andre fra Paul Theroux. I boken Riding the Iron Rooster avslører han sitt reisemotto til en person han møter underveis: «Not at all,’I said, and I told him my motto: Grin like a dog and wander aimlessly»altså: Smil og ta ting som de kommer.

Men disse rådene er jo veldig rettet mot meg selv. Like viktig er det å huske på at du er gjest der du er. Alt for mange rike reisende – og det er vi alle som kommer fra Norge – glemmer at de er på besøk, og høvler over stedet. Trå varsomt, vær vennlig, ikke etterlat deg andre spor enn gode opplevelser for dine verter og for deg selv. Alt for ofte glemmer vi den første delen av dette.

Ståle-portrett-620x413 V6CmbsjO
Bilder © Ståle (t.v) og Geir Ertzgaard. Øvrige linker: Facebook, Twitter, FlickrPinterest og Smugmug.

Frister det med en ferie litt utenfor allfarsvei? Start din reise på Expedia og fortell oss om dine opplevelser på @ExpediaNo.

Anette Lien

0
1

1 Kommentar

Legg til en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*