Reisebloggeren anbefaler: 5 steder i Europa der tiden har stått stille

Renate i Kappadokia-kopi
Renate Sandvik er ikke i tvil – det er steder utenfor allfarvei og hvor turistsrømmen ikke enda har dukket opp som fascinerer mest. I tillegg til å skrive om sine reiser på Renatesreiser.com, utdanner hun seg for tiden innen arkeologi. «Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i historie og kultur, og jeg synes steder som nettopp har en spennende historie er noe av det mest interessante jeg kan besøke. Spesielt om det befinner seg i et dramatisk og variert landskap!» sier hun.
 
Reiselidenskapen dukket opp gradvis gjennom barndommen med bilferier rundt om i Europa. «Etter at jeg tok turen over dammen til USA med en venninne og hennes familie da jeg var 17 år var det gjort. Etter det har jeg reist land og strand rundt, og nye steder jeg ønsker å utforske dukker stadig opp. Nå har reiselidenskapen tatt meg til over 60 land på fem kontinenter, og desto mer jeg ser desto mer har jeg lyst å oppleve,» forteller Renate.
 

Å velge seg ut fem ukjente plasser i Europa var ingen enkel oppgave for Bodø-jenta. «Det var fryktelig vanskelig å skulle velge, så jeg valgte å begrense meg enda mer ved å heller velge ut 5 ukjente steder i Europa hvor det føles som tiden har stått stille.» Disse kan du lese om her:

 

Biertan, Romania

Biertan-kopi
«Drømmer du om å reise i tid, kan du starte med å komme deg til sentrale Romania og trø innenfor bygrensen til Biertan. Her svirret støvet fra den hvite landeveien rundt meg, og de få lokale som våget seg ut i heten smilte lurt til meg der jeg gikk med et rødsprengt ansikt, vifte i ene hånda og kameraet i det andre. Høner sprang mellom beina på meg, og hestekjerrene stod parkerte langs gatene ved siden av nedstøvede biler. I en landsby som denne, føles det ut som man har blitt transportert til en helt annen, gjemt og glemt verden.
 
Ovenfor de små boligene troner den enorme befestede kirken med alle sine tårn og spir. Slike kirker er veldig typisk for denne delen av Romania. Å mure inn hele landsbyen i håp om å slippe invasjon var dyrt og tidkrevende, derfor fokuserte man arbeidet rundt kirken, og samlet hele landsbyen der når faren truet. Kom man seg altså gjennom de tre murene opp til kirken ville det likevel oppstå et problem med å komme seg inn selve i kirkerommet hvor innbyggerne befant seg. Nordportalen i kirken hadde en dør med hele 19 låser! En annen artig sak er det at kirken har et spesielt rom for ektepar som ønsket å skille seg. Her ble de innelåst i to uker, med bare en kopp, ett fat, en gaffel og en kniv, og en enkelseng på deling for å lære seg å dele og samarbeide for tilværelsen. Lurer på hvordan det gikk?»
 

Perast, Montenegro

Perast
«Perast befinner seg i ligger i Boka Kotorska (Kotor-bukten) i Montenegro. Grå kalksteinsfjell som glitrer i sollyset strekker seg høyt bak landsbyen og skaper et ekko i fargen på byens arkitektur. Her står gamle palasser slik de har gjort i århundrer, og minner en om hvordan den italienske kysten kanskje engang så ut. Arkitekturstilen er nemlig venetiansk, og venetianske prinser og russiske tsarer brukte dette området som sin lekeplass i århundrene som har vært. Her kunne man høre fottrinn i de smale gatene både dag og natt, hvor forelskede kvinner gikk langs fjorden mens de ventet på at seilbåten til mannen sin skulle komme inn til havn. I dag er dette kanskje det roligste stedet langs Kotor-bukten, en liten by med knapt 400 innbyggere.
.
Det ligger to øyer rett utenfor Perast, St. George Island, og Our Lady of the Rocks. Sistnevnte er den eneste kunstige øya i Adriaterhavet, og ble dannet etter at to fiskere i 1452 fant et bilde av Jomfru Maria på en stein ute i fjorden der. De lokale begynte å fylle området rundt med steiner fra fastlandet, og etter hvert ble et kapell reist. Det er mulig å ta båt ut til begge øyene, og jeg tok turen til det gamle klosteret på St. George-øya. Med vinden i håret kunne jeg se tilbake på Perast og kjenne et lite hint av fortiden og synet som seilerne ble møtt av på vei hjem.»
 

Oppède-le-Vieux, Frankrike

Oppede-kopi
«Jeg ankom dette stedet i Provence i Frankrike på sykkel, etter tips fra gjestehuset jeg bodde på nede i dalen. Denne fjellandsbyen strekker seg oppover fellsiden, og kommer plutselig til syne mellom den tykke vegetasjonen. Gatene var folketomme, husene var preget av århundrene og roser hang ut av vinduskarmene. Skogen har tatt over mye av den gamle bebyggelsen, og i dag står mange av de gamle husene igjen som ruiner. Nå er det trærne som okkuperer de gamle husene, men mellom steinveggene og eføyen, hviskes det fortsatt om menneskene som engang bodde der.
 
Stedets historie strekker seg tusen år tilbake, til tiden hvor uroligheter preget landsbylivet og det tryggeste stedet å bosette seg var oppe i høyden. Byen opplevde velstand, men på 1600-tallet ble tidene roligere, og innbyggerne forlot stedet for å starte på nytt nede i dalen hvor det var mer praktisk å bo. Under andre verdenskrig var det en gjeng kunstnere som tok tilflukt i byen og dannet en liten koloni. De startet etter hvert en gjenbyggelsesprosess i byen som var falt i ruin. I dag er mange av husene restaurert, og det er atter en gang liv i den lille byen. Rundt 80 innbyggere bor i landsbyen i dag.»
 

Carcassonne, Frankrike

carcasonne (1)
«Et annet sted i Frankrike man kommer tett innpå tidligere tider er i befestningsbyen Carcassonne. Byen er delt i to av elven Aude, med den eldste delen av byen beliggende på en høyde innenfor en dobbel ringmur som er rundt 1,000 år gammel. Innenfor finner man imponerende historiske bygninger som Chateau Comtal, St. Nazariusbasilikaen, det gamle rådhuset, torvhallen og en hel rekke skeive og skakke gamle bolighus i stein. Når jeg først ankom byen og så bymuren nærme seg, kunne jeg virkelig ikke gjøre noe annet enn å måpe.
 
Jeg ble først introdusert til stedet av boken Labyrinten av Kate Mosse, som blant annet omhandler katarene (en religiøs kristen bevegelse) som det ble erklært hellig krig mot av pave Innocent III i 1209, fordi han mente de var kjettere. Historien om dette er dramatisk, urettferdig og blodig – og man føler at landskapet fortsatt er preget av grusomhetene som skjedde her på 1200-tallet.»
 

Göreme, Tyrkia

Gøreme (1)-kopi
«Denne landsbyen i sentrale Tyrkia ligger i et område som kanskje er ukjent for andre enn reiseentusiaster – nemlig Kappadokia. Göreme er en liten landsby med bare 2,000 innbyggere, og er lett å utforske til fots. Mange lokale bor fortsatt i huler fjellsiden og i steinformasjonene som gjør området rundt landsbyen så spesielt. Ikke sjeldent så jeg eldre ektepar kjøre gjennom landsbyen i hest og fargerike kjerrer. Alle de lokale kvinnene gikk med hijab eller tradisjonelt skaut. Høner og haner tasset rundt i gatene, i likhet med enkelte katter og hunder. Her er stress et fremmedord.
 
Det spennende landskapet i området oppdager man best til fots, og det er mange daler man kan vandre igjennom, blant annet Red Valley, Rose Valley, Pigeon Valley og Love Valley. Her fikk jeg nærkontakt med noen av de mest spesielle formasjonene i verden. Lokale inviterte meg på te langs veien, og for å unnslippe varmen på formiddagen utforsket jeg de utallige små kirkerommene som befinner seg i de uthulede klippene rundt om i landskapet.
 
5 ganger i døgnet stopper tiden litt opp – idet bønneropene fra moskéene ruver gjennom byen. Så annerledes og eksotisk. Det mest magiske av dem i det solen har gått ned på kvelden. Det mest irriterende av dem kl 4 på morgenen.. Men da våknet jeg i alle fall i tide til å klatre opp til utsiktspunktet over byen og se hundrevis av varmluftsballonger sveve over himmelen i skinnet til dagens første solstråler.»
 
 

Finn Renate her: Facebook og Instagram.

Bilder er utlånt fra Renatesreiser.com © Renate Sandvik.

Frister det med en ferie litt utenfor allfarsvei? Start din reise på Expedia og fortell oss om dine opplevelser på @ExpediaNo.

Anette Lien

5
0

0 kommentarer

Legg igjen en melding

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*